Søstrene Steffensens beste påskekrim

Vinden blåser utenfor og det nøysomme påskeværet herjer ute i den mørke kveld. Vi befinner oss på Ål i Hallingdal, nærmere bestemt i familien Morderuds leilighet. Vi følger en hyggelig turgjeng som leier Morderuds leilighet i påsken: Catwoman, spenstig og moderne, sprek og vakker dame, alltid vandrende rundt i superundertøy; Bergfrid, gruppens mest bevandrede fjellheimturgåer og gullmedlem i Turistforeningen, dog med en ikke ubetydelig mental ubalanse; Edgar, solid kjernekar med et godt vesen og tørrvittige kommentarer; og Charlotte-Bitten, gjengens inkarnasjon av en av Jokkes (Jokke i Pondus) mangfoldige eks-damer, kjent for å komme med brautende utspill og snorke høyt og gjennomtrengende, men ellers en hyggelig og hjertelig dame. Alle er slitne etter en dag på ski påfulgt av kjeks, kakao og appelsiner, men selvfølgelig ikke påskegodt før det er blitt påskeaften – tradisjonen tro. Alle legger seg til å sove, lengtende etter en god natt søvn, og leiligheten blir mer stille enn verdensrommet.Kontrastfylt blir da morgenen, som innledes med skrik og rabalder: Charlotte-Bitten er funnet livløs i sin seng.

De morgentrette og sjokkerte ansikter kalles sammen til råd. Den eksepsjonelt enestående detektiv Poirot trer inn, direkte fra Paris med første helikopter. Han slenger hatten sin verdensvant på knaggen, spisser barten sin og uttaler høytidelig, men samtidig forsiktig og ydmykt: “Det er tid for forklaringer fra de mistenkte”.

Catwoman kommer smygende rundt hjørnet, og er først ut. “Lille pusekatt, hvor var du i natt?” spør Poirot. Hun hvisker med sin sensuelle myke stemme; “Jeg stod opp rundt midnatt da jeg hørte ulvene ule, og kjente at jeg måtte gjøre mitt fornødne. Jeg vandret ut mot badet, og så kjente jeg noe hardt mot bakhodet. Mer kan jeg ikke huske, før jeg våknet eh.. her på gulvet! Au, jeg har en kul i hodet også! Men unnskyld meg, toalettet venter!”.

Bergfrid holder blikket merkelig fast
på det ene bildet på veggen, før hun
bestormer Poirot med sin forklaring:
“Dette som er skjedd, er helt grusomt!
Jeg sovnet umiddelbart i går kveld,
kanskje mistenkelig fort! Har noen
puttet noe i teen min? Hva?
Morderen vet nok at jeg har vanskelig
for å sovne ja, grunnet min nervøsitet
og rastløshet, og ville sørge for at jeg
ikke fikk med meg noen ting.
Jeg trodde dette var en hyggelig venne-gjeng! Nå føler jeg at jeg ikke kan stole på noen her inne! Hvem er det?? Hvem er det?”

Bergfrid finner trøst i den uskyldige hunden Miko,
som for øyeblikket virker som den eneste med plettfritt hjerte her på fjellet.

Edgar er fremdeles i sjokk. Han stammer og stotrer litt før han
får avgitt sin forklaring: “Jeg lå i
dyp REM-søvn inntil i dag morges
ca. kl 9:11 da jeg tuslet bort til badet, for så å oppdage Catwoman liggende på gulvet…
Jeg ble helt forferdet og mannet meg opp i det oppdrag å vekke resten av gruppen for å dele sjokket med dem – men deretter oppdaget jeg til min store forskrekkelse at Charlotte-Bitten manglet både puls og pust! Jeg trodde jeg skulle forgå..”

Edgar får antydning til smilerynker i det han løfter opp en stol..
“Hm, stol på meg! Jeg er ikke den skyldige..eh..ehe!”

Med blikket søker han bekreftelse fra de andre for sin lille spøk, men får ikke så mye respons denne gangen.

Poirot oppdager at det ligger en tjukk og bløt pute ved siden av Charlotte-Bitten.
Et mordvåpen? Han studerer puten nøysommelig. Puten er flekkete..brune flekker!
Hva i påskeharens navn skal dette bety? Poirot ser lurt på de spørrende og åndsfraværende menneskene. “Jeg vet hvem morderen er!”..så C.S.I.-personalet som står ventende på gangen kan bare gå og legge seg.
Vet du hvem morderen er? Hvorfor ble Charlotte-Bitten drept? Så si hva du tror, og er du kjapp og heldig, vil du motta en premie i form av en påskehare som har evnen til å smelte sammen til en brun dam.