Den rolige tid

Påsken er en deilig høytid. Gjerne høytid for kvalitet. Vår familie pleier å møtes på Ål, hvor vi nyter late dager med god mat, (muligens litt for god mat), men er også aktive på ski, squash, spill og påskeegg-spising. Det er rolig og avslappet. Alt er stengt. Få ting haster, og det gjør veldig godt. Jeg gleder meg. Vent deg en påskekrim anno 2008! God påskeferie!

Søkende. Spørrende og undrende. Uvitende.

Hemmelig

Utenfor ens fatteevne.
Fullkommenhet?

Endelige definisjon
Mest naturlige og reneste av alt

Sannheten
Jeg ønsker meg den

Innesperret, og fanget av mystikk. Dog muligheter.
Et filter hindrer kapasiteten som er nødvendig 

 

Fanget av mystikk, mystikken selv er fanget
Hemmeligheter, filtrerende fatteevne

Ut herfra, kjennskap til det utenkelige

Finne ønske, søke svar, nå løsning
Ønsket er for stort
For stort til å romme
dets plass
Skjulte spørsmål
Åpne svar?
Åpne som sår
Farlig, men det vakreste

                                         

Tillates ikke til å bryte ut i en eksploderende fase, men solen vil tilgi skyene.

Mammas smil

Reis dere opp -  én to tre

Voks opp som fluesopp,

og smak like bittert

som

falsk is-te

Søstrene Steffensens beste påskekrim

Vinden blåser utenfor og det nøysomme påskeværet herjer ute i den mørke kveld. Vi befinner oss på Ål i Hallingdal, nærmere bestemt i familien Morderuds leilighet. Vi følger en hyggelig turgjeng som leier Morderuds leilighet i påsken: Catwoman, spenstig og moderne, sprek og vakker dame, alltid vandrende rundt i superundertøy; Bergfrid, gruppens mest bevandrede fjellheimturgåer og gullmedlem i Turistforeningen, dog med en ikke ubetydelig mental ubalanse; Edgar, solid kjernekar med et godt vesen og tørrvittige kommentarer; og Charlotte-Bitten, gjengens inkarnasjon av en av Jokkes (Jokke i Pondus) mangfoldige eks-damer, kjent for å komme med brautende utspill og snorke høyt og gjennomtrengende, men ellers en hyggelig og hjertelig dame. Alle er slitne etter en dag på ski påfulgt av kjeks, kakao og appelsiner, men selvfølgelig ikke påskegodt før det er blitt påskeaften – tradisjonen tro. Alle legger seg til å sove, lengtende etter en god natt søvn, og leiligheten blir mer stille enn verdensrommet.Kontrastfylt blir da morgenen, som innledes med skrik og rabalder: Charlotte-Bitten er funnet livløs i sin seng.

De morgentrette og sjokkerte ansikter kalles sammen til råd. Den eksepsjonelt enestående detektiv Poirot trer inn, direkte fra Paris med første helikopter. Han slenger hatten sin verdensvant på knaggen, spisser barten sin og uttaler høytidelig, men samtidig forsiktig og ydmykt: “Det er tid for forklaringer fra de mistenkte”.

Catwoman kommer smygende rundt hjørnet, og er først ut. “Lille pusekatt, hvor var du i natt?” spør Poirot. Hun hvisker med sin sensuelle myke stemme; “Jeg stod opp rundt midnatt da jeg hørte ulvene ule, og kjente at jeg måtte gjøre mitt fornødne. Jeg vandret ut mot badet, og så kjente jeg noe hardt mot bakhodet. Mer kan jeg ikke huske, før jeg våknet eh.. her på gulvet! Au, jeg har en kul i hodet også! Men unnskyld meg, toalettet venter!”.

Bergfrid holder blikket merkelig fast
på det ene bildet på veggen, før hun
bestormer Poirot med sin forklaring:
“Dette som er skjedd, er helt grusomt!
Jeg sovnet umiddelbart i går kveld,
kanskje mistenkelig fort! Har noen
puttet noe i teen min? Hva?
Morderen vet nok at jeg har vanskelig
for å sovne ja, grunnet min nervøsitet
og rastløshet, og ville sørge for at jeg
ikke fikk med meg noen ting.
Jeg trodde dette var en hyggelig venne-gjeng! Nå føler jeg at jeg ikke kan stole på noen her inne! Hvem er det?? Hvem er det?”

Bergfrid finner trøst i den uskyldige hunden Miko,
som for øyeblikket virker som den eneste med plettfritt hjerte her på fjellet.

Edgar er fremdeles i sjokk. Han stammer og stotrer litt før han
får avgitt sin forklaring: “Jeg lå i
dyp REM-søvn inntil i dag morges
ca. kl 9:11 da jeg tuslet bort til badet, for så å oppdage Catwoman liggende på gulvet…
Jeg ble helt forferdet og mannet meg opp i det oppdrag å vekke resten av gruppen for å dele sjokket med dem – men deretter oppdaget jeg til min store forskrekkelse at Charlotte-Bitten manglet både puls og pust! Jeg trodde jeg skulle forgå..”

Edgar får antydning til smilerynker i det han løfter opp en stol..
“Hm, stol på meg! Jeg er ikke den skyldige..eh..ehe!”

Med blikket søker han bekreftelse fra de andre for sin lille spøk, men får ikke så mye respons denne gangen.

Poirot oppdager at det ligger en tjukk og bløt pute ved siden av Charlotte-Bitten.
Et mordvåpen? Han studerer puten nøysommelig. Puten er flekkete..brune flekker!
Hva i påskeharens navn skal dette bety? Poirot ser lurt på de spørrende og åndsfraværende menneskene. “Jeg vet hvem morderen er!”..så C.S.I.-personalet som står ventende på gangen kan bare gå og legge seg.
Vet du hvem morderen er? Hvorfor ble Charlotte-Bitten drept? Så si hva du tror, og er du kjapp og heldig, vil du motta en premie i form av en påskehare som har evnen til å smelte sammen til en brun dam.

Tikken!

Etter å ha mottatt “Du har’n” fra kjære Alexander, ble jeg dyttet litt i gang med å oppdatere siden ( til alle tre faste leseres glede). Dette er jo en slags kjedegreie, som jeg vanligvis ikke liker, men du og du, denne var ikke så gale, så jeg slengte meg på karusellen.
Vel, reglene er som følger!:Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir “tatt” må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som “har´n”, og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt “tatt”, og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

1. Jeg bør øve meg i å fortelle historier. Men det er kanskje ikke nytt?
2. Jeg blir lett påvirket av mine søsken.
3. Som liten fikk jeg et piggsvin til å bite nabokatten i halen. Au..
4. Jeg bryter få regler.
5. Jeg spiser kremtopp rett fra flasken.
6. Faller jeg, lander jeg som regel på haken.

De seks neste ofrene er: Erik, Anne-Britt, Heidi, Berit, Hilde og Trond Erlend

Små gleder i hverdagen

Er du en av dem som noen ganger finner det grisekjedelig med tannpuss?
Fortvil ikke!
Du har hele to valgmuligheter.
Enten kan du prøve deg på min
hjemmespikrete metode,
som jeg mer enn gjerne tar i bruk
når pussen er ekstra kjedelig.
Plutselig er den gøy!
Følgende: Ikke gidd å bevege på kosten,
rist heller frem og tilbake med hodet,
og plutselig har tannkosten berørt
alle tennene,uten at du har slitt deg
ut med å gnikke den
fram og tilbake.
Når du skyller munnen, rister du hodet
mer enn besatt i ca 360 graders vinkel, og vips, der var tann-
kremrester borte vekk! Men for all del, ikke
bruk krefter på å spytte ut sølet, bare åpne munnen, så går det sin naturlige gang skal du se!

I tilfelle denne metoden ikke fungerer for deg, kan du kjøpe deg en ny tannkrem som gir deg vann i munnen fordi den er så god, og du får kanskje lyst til å bare spise hele tannkremen, i alle fall koste tennene oftere enn oftest. Jeg ønsker da å henvise til denne godsaken på bildet til høyre.mm–mm-mm!

Puss puss, så blir det ikke noe kluss!

  ..
En kjedelig tannpussdag skal jeg filme sensasjonen, og legge ut på youtube.
Det kalles små gleder i hverdagen.

Kjapp oppdatering

I denne regnfulle høst har jeg knapt rørt bloggen min. Fy skamme meg!               
Søndag kveld kom vinteren til Stavanger, og kanskje gleden ved snøen bare gav meg en oppfordring til å skrible litt her igjen.
For å oppsummere de siste månedene,
så har altså halve FHS-året gått, og Asiaturen nærmer seg med stormskritt.
Et nytt år er begynt(for dem som ikke har fått med seg det),
jeg har blitt 19 år, og…ett eller annet.

I helgen var det Oscarkveld på Solborg. Det var en
skikkelig kjekk kveld med glamourstemning,
gode filmer og kylling å spise!
Jeg og Anne-Britt har slått til med en ny film, hvor vi gjorde
omtrent all jobben selv fordi vi plutselig har blitt så flinke
på redigering og sånn.

Dette vakre bildet er tatt på en eller annen strand på Jæren
hvor skolen hadde tur som lørdagsseminar for en liten stund siden.
Bildet i seg selv er ikke så informerende om selve stranden,
men hallo liksom, du ser jo havskum og avrundete steiner da!

Jeg liker steiner. Spesielt vakre steiner. Hver gang jeg
finner en vakker stein tar jeg den med meg.
Jeg kan vel kalle meg en steinsamler. Hittil har jeg steiner fra norske og utenlandske strender, fra Loch Ness, fra under Eiffeltårnet.
Du trodde det var nok ja.
Jeg ønsker meg en stein fra verdensrommet jeg.

Kenya

Sterke inntrykk og en god del tanker sitter igjen fra oppholdet i Kenya.
Der lærte jeg mye, både om andre kulturer, andre mennesker, naturen, meg selv og mye mer.
Noe jeg føler meg veldig takknemlig for å oppleve er blant annet dyrelivet på savannen, få møte kenyanske mennesker, den afrikanske stjernehimmelen og fattige menneskers glede og håp. Etter man har vært der og sett, endres gjerne perspektivet en har av den verdenen.

Foto:Mona Steffensen

Enorme kontraster. En annen verden
Så langt borte, likevel nærmt
Avstanden er hva du selv velger
Å skyve den verdenen fra deg
eller å ta del i den
Gi din hjelp og forståelse

Ferie nå

Det var litt merkelig å komme hjem. Har vært på skolen i ca fem uker, for så å være vekke igjen i tre uker, da det både er høstferie og tur på programmet.

Nå gleder jeg meg til turen til Kenya. Det er ikke mange dagene igjen nå. Men først, skal jeg kule bæret med venner, familie og kjæledyr.
Foto:Bernt J. Steffensen

Fire måltider

-Lunsj (som forutsetter at du var til frokost og laget deg matpakke)
-Middag
-Kvelds. Det hender vi får noko attåt.
-I skrivende stund – venter på middagstid.Mat er viktig for meg. Selvfølgelig er mat viktig for alle og enhver, men det får jeg heller komme inn på en annen gang. Dette innlegget handler egoistisk sett bare om meg og mine  deilige matvaner.Før jeg begynte her, var jeg litt bekymret for mat-forholdene ved skolen. “Er maten god? Får jeg havregryn som jeg er så avhengig av?” Antall måltider, er betraktelig mindre enn jeg er vant med. Hjemme, spiser jeg egentlig ett eller annet hver gang jeg entrer kjøkkenet. Noe som er relativt ofte.

Foto:Mona Steffensen

På Solborg har vi fire daglige måltider. Det holder faktisk. Jeg får nok mat (og ofte kommentarer for min overfylte middagstallerken, som jeg faktisk spiser opp). Selvsagt foregår det litt småspising mellom måltidene. Sjokolade er jo et hverdagslig behov.
Helt generelt, så er jeg superfornøyd med maten her! Applaus til kjøkkendamene (til tross for at vi fikk lapskaus en dag).
Stort sett er maten helt ypperlig, og det er en stor glede for meg iallefall, at det serveres fisk minst to ganger i uken. Hurra!

Søndagsmiddagene er litt “finere” som det seg hør og bør, og inneholder ofte brun saus. Jeg er en mislike-brun-saus-jente, men maten går ned i gapet likevel. Trolig blir man mindre kresen på mat her, for man må liksom spise det man får. Med mindre man heller steiker seg pizza som en viss person i klassen min gjør.
Til slutt, vil jeg bare oppfordre alle til å spise havregryn. Det er så godt. Bon apétite!

Foto:Mona Steffensen